Survey om nettbaserte gjenbrukstjenester

cover_illI august gjennomførte Conserve & Consume en spørreundersøkelse med 807 respondenter om tidligere erfaringer og fremtidige intensjoner om å bruke gjenbrukstjenester som Finn Torget og Snapsale. Respondentene utgjør et landsrepresentativt utvalg med hensyn til kjønn, alder og bosted. Respondentenes gjennomsnittsalder er 48 år (min 18 år; maks 88 år). 402 er menn og 405 er kvinner.

Hovedresultatene knyttet til bakgrunnsvariabler, tidligere erfaring og fremtidige salgs- og kjøpsintensjoner oppsummeres som følger:

  • Nettbaserte gjenbrukstjenester er godt kjent og benyttes blant en stor andel av befolkningen. 52% har erfaring med å selge ting gjennom slike tjenester, og 49% har erfaring med å kjøpe ting gjennom slike tjenester. De aller fleste som har salgs- og kjøpserfaring bruker imidlertid slike tjenester lite. Kun 17 % har solgt ting gjennom nettbaserte gjenbrukstjenester flere enn 5 ganger, og kun 12 % har kjøpt ting gjennom slike tjenester flere enn 5 ganger.
  • Finn Torget er den viktigste tjenesten for kunde-til-kunde transaksjoner. 49 % har salgserfaring gjennom Finn Torget, og 44% har kjøpserfaring herfra.
  • Folk i 30- og 40-årene med hjemmeværende barn er de som i størst grad har erfaring med nettbaserte gjenbrukstjenester for å selge og kjøpe ting. Alder er den demografiske bakgrunnsvariabelen som forklarer mest av variasjonen i erfaring. Blant respondentene under 50 års alder har 39% solgt produkter gjennom nettbaserte gjenbrukstjenester 3 eller flere ganger, og 35% har solgt produkter gjennom slike tjenester 3 eller flere ganger.
  • Kjønn, utdanning og husholdningsinntekt har kun svak sammenheng med tidligere salgs- og kjøpserfaring. Menn har litt mer kjøpserfaring enn kvinner. Respondenter med høyere utdanning har litt mer salgs- og kjøpserfaring enn respondenter uten slik utdanning. Og det er en svak positiv sammenheng mellom salgserfaring og husholdningsinntekt. Likevel er det påfallende små forskjeller knyttet til disse demografiske variablene. Vi tolker det forsiktig som positivt for markedspotensialet til gjenbrukstjenester. Dette er tjenester med relevans for folk uavhengig av kjønn, utdanning og husholdningsinntekt.
  • Intensjon om salg og kjøp gjennom nettbaserte gjenbrukstjenester følger samme mønster som erfaring med salg og kjøp. Det folk i 30- og 40-års alder som har sterkest salgs- og kjøpsintensjoner, og salgs- og kjøpsintensjon øker med antall medlemmer i husholdningen. Alder er den viktigste bakgrunnsvariabelen, og forklarer om lag 10% av den totale variansen i henholdsvis salgs- og kjøpsintensjon.
  • Det er en sterk sammenheng mellom erfaring med nettbaserte gjenbrukstjenester og intensjon om fremtidig bruk. Det er i stor grad de som allerede har erfaring med salg og kjøp fra nettbaserte gjenbruksmarkeder som ser for seg å gjøre dette også i fremtiden. Det er imidlertid kun 36% som ser for seg å bruke slike tjenester til salg i løpet av de neste tre månedene, og kun 24% som ser for seg å bruke slike tjenester til kjøp i løpet av samme tidsperiode.
Advertisements

Hyperkonsum visualisert

Det er nesten umulig å forstå omfanget av verdens konsum av varer. Jeg viser ofte til aktivist og kunstner Chris Jordan når jeg snakker om dette, fordi hans arbeider på en svært effektiv måte visualiserer hyperkonsum. Verket “Three Second Meditation” formidler for eksempel noe som er vanskelig å virkelig forstå omfanget av:

Depicts 9,960 mail order catalogs, equal to the average number of pieces of junk mail that are printed, shipped, delivered, and disposed of in the US every three seconds.

Ironisk nok: en survey vi har gjennomført i Conserve & Consume viser at miljøbekymringer ikke har noen ting å si for tidligere erfaringer eller intensjoner om å kjøpe eller selge brukt gjennom tjenester som Finn Torget. Det kan selvfølgelg skyldes en rekke forhold: Hvis man ikke er klar over miljøkonsekvensene av hyperkonsum, burde økt kunnskap og bevisstgjøring kunne skape endring på individinivå. Jeg mistenker at derimot at mangelen på sammenheng handler om en avmaktsfølelse. Hva hjelper det at jeg endrer mine vaner, det vil jo ikke hjelpe noen verdens ting.

Kjøp lykke og god samvittighet?

Har du en slagdrill hjemme? En som kostet 1500 eller kanskje 2000 kroner? Som du bruker noen ganger i året, den er fin. Men det er selvfølgelig begrenset hvor ofte du trenger å borre nye hull i veggen, eller har interiørprosjekter som krever slagdrill. Du har kanskje også en vanlig drill, dette er tross alt verktøy et hvert hjem bør ha.

Lei av alle klærne du har, på tide å tenke på vintergarderoben, eller kanskje barna trenger nye parkdresser? En ny sofa ville være fint, for ikke å snakke om flere skap, kommoder, mer lagringsplass! På tide å skifte ut iPhone 5s med iPhone 6 Pluss? Eller hva med en Sony Z2?

Det private forbruket i Norge har tredoblet seg de siste 50 årene. Vi bruker en mindre andel av inntektene våre til mat, og mer til bolig, transport og kultur og fritid. Den relative andelen brukt til klær og skotøy har stadig blitt lavere, men det skyldes i hovedsak at vi tjener mer og at klær og sko har blitt vesentlig billigere. Vi kjøper stadig mer klær og sko.

Untitled

Vintage Myren-stol. Marimekko-duk. Kjøkken i en gammel bygård, sikkert sentralt da. Pantons Topan-lamper. Iiittala glass og tallerken. Instrumentelt valgte ting å fylle hjemmet opp med? Neppe. (Nei, jeg har ikke begynt juleforberedelsene, bildet er fra 2011).

Forbruksforskningen de siste 30 årene bekrefter det vi alle egentlig erfarer: Shopping og forbruk er i stor grad hedonistisk motivert og handler om nytelse, forventninger, underholdning og opplevelser. Ja visst, vi kan også være instrumentelle og funksjonelle som forbrukere, men veldig ofte handler forbruk om noe mer. Det handler om hvem vi er. Jeg skal ikke bare ha en ny bukse, jeg skal ha den buksa. Det er pinlig enkelt å si noe om meg ut fra hva vi har fylt opp hjemmet vårt med (minner meg om den 10 år gamle Magasinet-artikkelen “Hvem bor her?“).

Vårt enorme forbruk er et problem, og en stor del av problemet er usynlig for oss. Vi forholder oss til sluttproduktene og ikke produksjonsprosessen. Vi ser ikke ressursene som går med i produksjonen. Visse produkter er ekstremt ressurskrevende å produsere og generer ufattelige mengder søppel som du aldri ser noe til. Min uskyldige smarttelefon?

“The amount of waste matter generated in the manufacture of a single laptop computer, for instance, is close to four thousand times its weight”.

“William McDonough, coauthor of Cradle to Cradle calculated that a product itself contains only 5 percent of the raw materias used to produce it.

Fra Rachel Botsman og Roo Rogers’ What’s mine is yours‘.

Innovasjonsprosjektet Conserve & Consume er delfinansiert av Norges Forskningsråd. SkyLib, Snapsale, Schibsted VekstGreenphones og Bengler skal sammen med SINTEF og IFI/UiO forsøke å gjøre gjenbrukstjenester til naturlige førstevalg for oss forbrukere: gjøre det enklere å selge tingene du er lei av. Gjøre det enklere å identifisere hvem i nabolaget som har slagdrillen du trenger akkurat i kveld for kanskje du ikke trenger å eie en selv? Sørge for at 2 år gamle, fint fungerende smarttelefoner og nettbrett får nye eiere når du selv bare må ha state of the art. For å lykkes må gjenbrukstjenester skape minst like gode opplevelser og være minst like effektive som det å handle nytt. Gjenbrukstjenester må appellere til flere enn de som ønsker å være miljøhelter.